Bezier
Kurvetilpassing
Grafikk
Børre Stenseth
Matematikk>Bezier

Bezier-kurven

Hva
main

Nedenfor skal vi se nærmere på Bezier-kurven. Den har fått sitt navn etter en fransk bilingeniør, Pierre Bezier. Kurven er som vi skal se svært anvendbar, og den er matematisk interessant fordi den kan utledes på forskjellig måter og i en viss forstand kopler ulike deler av matematikken sammen.

Vi skal i denne modulen:

  • Utlede Bezier-kurven av 3.grad på samme måte som vi utledet Hermit
  • Drøfte skjøting av kurvesegmenter
  • Se på kurvens beregnbarhet
  • Se på realisering i OpenGL
  • Generalisere til flater

I modulen Polynomerhar vi løst det generelle problemet å beregne et tredjegradspolynom basert på geometriske føringer. Hermit-kurven er løsningen som er basert på at vi kjenner kurvens endepunkter og den deriverte i endepunktene. Vi har også funnet en generell form å uttrykke en slik kurve: T·MH·G.

Modulen Taylors formelbeskriver hvordan vi kan beskrive en kurve dersom vi kjenner et punkt på kurven og mange deriverte i samme punkt.

3.grads kurve

Vi tar utgangspunkt i en situasjon som er ganske like den vi hadde når vi utviklet Hermit-kurven i modulen Polynomer. Vi ønsker å finne koeffisientene i et tredjegradsuttrykk:
B(t)=at3+bt2+ct+d

Vi vil ha geometriske føringer som er slik at kurven skal starte og slutte i to bestemte punkter, P0 og P3. Altså: B(0)=P1 og B(1)=P3. Vi skal ha et tredjegradspolynom og trenger to føringer til. Vi knytter disse til to punkter som indirekte angir den deriverte i endepunktene:

bez1 Vi bestemmer oss for at
B'(0)=3(P1-P0)
B'(1)=3(P3-P2)

Den deriverte kjenner vi som: B'(t)=3at2+2bt+c

Det vi må gjøre er å finne a,b,c og d i dette likningssystemet:

    B(0)=d=P0
    B(1)=a+b+c+d=P3
    B'(0)=c=3(P1-P0)
    B'(1)=3a+2b+c=3(P3-P2)
    

Vi løser og finner:

    a=-P0+3P1-3P2+P3
    b=3P0-6P1+3P2
    c=3P1-3P0
    d=P0
    

og vi kan sette opp uttrykket for B(t):

    B(t)=-P0t3+3P1t3-3P2t3+P3t3+3P0t2-6P1t2+3P2t2+3P1t-3P0t+P0
     

Vi ordner og får:

    B(t)=P0(-t3+3t2-3t+1)+
P1(3t3-6t2+3t)+
P2(-3t3+3t2)+
P3(t3)

Vi har da fått en form som likner den vi hadde for Hermit-kurven og vi sette opp uttrykket i matriseform:

    B(t) =T·MB·GB
    

der

tmg

Blandingsfunksjonene er beskrevet slik:

      P0:  -t3+3t2-3t+1
P1: 3t3-6t2+3t
P2: -3t3+3t2
P3: t3
BezierV

Du kan eksperimentere med en Bezier-kurven nedenfor

Flytt controlpunktene (røde og blå) med musa

La oss til slutt konstatere at vi kan skrive om:

    B(t)=P0(-t3+3t2-3t+1)+
P1(3t3-6t2+3t)+
P2(-3t3+3t2)+
P3(t3)

til

    B(t)=(1-t)3P0+ 3t(1-t)2P1 + 3t2(1-t)P2 + t3P3
    

som er den formen Bezier-kurven vanligvis framstilles på. Mer om dette nedenfor.

Oppsummert

Uttrykket for Bezier-kurven er generelt :

binim1

der n angir antall styrepunkter.

Kurvebeskrivelsen blir:

binom2ny

Koeffisientene,BKoeff, er de samme som de vi finner i Pascals trekant:

1
1 1
1 2 1
1 3 3 1
1 4 6 4 1

Vi har benyttet n=4, og brukt koeffisientene 1, 3, 3, 1.

Kurvesegmenter

Den generelle formen på Bezier-kurven gir oss mulighet for å spesifisere flere styrepunkter. Vi kan f.eks. la n=5 og får:

 B(t)=(1-t)4P1 + 4t(1-t)3P2 + 6t2(1-t)2P3 + 4t3(1-t)P4 + t4P5
    

Vi skal ikke utvikle dette resonnementet for å handtere lengre kurver. Vi vil heller betrakte en kurve som sammensatt av flere kurvesegmenter.

Vi vil kikke litt på hvordan vi kan skjøte kurver og oppnå ulik grad av glatthet. Vi vil konsentrere oss om hvilke betingelser som må være tilstede dersom to segmenter skal henge sammen på en "glatt" måte. Vi ser på fire grader av geometrisk kontinuitet. Vi betrakter Bezierkurver og framstiller dem slik vi oftest finner dem i tegneprogrammer. Linjene mellom styrepunktene framstilles som "handtak" som vi kan ta tak i for å endre kurveformen.

mult1 Ingen kontinuitet. De to kurvesegmentene har ikke noe felles punkt.
mult2 De to kurvesegmentene har et felles punkt. Kurvene henger sammen men har en tydelig knekk. De deriverte (for høyre segment og venstre segment) i dette punktet er forskjellige både i retning og størrelse.
mult3 De to kurvesegmentene har et felles punkt, og skjøten er ganske glatt. De deriverte i dette punktet har samme retning.
mult4 De to kurvesegmentene har et felles punkt, og skjøten er glatt. De deriverte i dette punktet har samme retning og samme størrelse.

Beregning

Selv om OpenGL har mekanismer for å tegne Bezier-kurver, er det ofte vi ønsker å "handtegne" Bezier-kurver. Kanskje vi vil benytte kurven i et vanlig vindu, uten OpenGL. Ofte i forbindelse med en interaktiv manipulasjon av styrepunktene. Da er det greitt å finne en effektiv beregningsmåte for et tilstrekkelig antall punkter på kurven til at vi får en form som er tilstrekkelig glatt å se på.

Hvis vi bestemmer oss for at vi holder oppløsningen fast, si at vi vil beregne kurven for m t-verdier inklusive 0 og 1. Vi ser av uttrykket for kurven at vi kan beregne og tabulere m verdier av (1-t)3, (1-t)2, (1-t), t3, t2, t. Ialt en 6 x m tabell. Dersom styrepunktene flytter seg, kan vi beregne den nye kurven ved hjelp av tabellen. Antall multiplikasjoner reduseres kraftig med en slik strategi.

Vi kan i tillegg nøye oss med å beregne nye verdier i det t-området der den nye kurven er signifikant, synlig, forskjellige fra den forrige. Riktignok ser vi av Bezier-kurvens vektfunksjoner at alle styrepunkter påvirker et helt kurvesegment, men forskjellen kan være mindre enn det som er synlig på skjermen. Dette fordrer selvsagt at vi tar vare på den gamle kurven for å kunne sammenligne. Dersom vi har kurver av høyere orden enn 3, eller har skjøtet kurvesegmenter, aktualiseres denne strategien.

Flater

Vi kan generalisere Bezier-kurver til Bezier-flater.

bez2

Vi ser da for oss styrepunkter som ligger i et nett, og vi kan beregne kurver langs begge retningene i nettet og interpolere. OpenGL håndterer dette. Modulen Påskeegg bruker en Bezier-flate. Det samme gjøres i modulen Trampoline.

I OpenGL

Rene Bezierkurver handteres direkte av OpenGL

  // 4 controlpoints in space
  GLfloat ctrlpoints[4][3] = {
      {-4.0,-4.0,0.0},
      {-2.0,4.0,0.0},
      {2.0,-4.0,0.0},
      {4.0,4.0,0.0}    };
  // we want to draw with t from 0.0 to 1.0
  // and we give the dimensions of the data
  glMap1f(GL_MAP1_VERTEX_3,0.0,1.0,3,4,& ctrlpoints[0][0]);
  glEnable(GL_MAP1_VERTEX_3);
  // draw a curve with 30 steps from t=0.0 to t=1.0
  glBegin(GL_LINE_STRIP);
  for (int i=0;i<=30;i++)
     glEvalCoord1f((GLfloat) i/30.0);
  glEnd();

  

Flater, fra modulen Trampoline

 // define ctrlpoints for trampoline
GLfloat ctrlpoints[4][4][3] = // [v][u][xyz]
{
 { {-1.5f,-1.5f,0.0f}, {-0.5f,-1.5f,0.0f},
   {0.5f,-1.5f,0.0f}, {	1.5f,-1.5f,0.0f}
 },
 { {-1.5f,-0.5f,0.0f}, {-0.5f,-0.5f,0.0f},
   {0.5f,-0.5f,0.0f}, {1.5f,-0.5f,0.0f}
 },
 {{-1.5f,0.5f,0.0f}, {-0.5f,0.5f,0.0f},
  {0.5f,0.5f,0.0f}, {1.5f,0.5f,0.0f}
 },
 { {-1.5f,1.5f,0.0f}, {-0.5f,1.5f,0.0f},
   {0.5f,1.5f,0.0f}, {1.5f,1.5f,0.0f}
 }
};
...
//  uttegning
  glMap2f(GL_MAP2_VERTEX_3,0.0f,1.0f,3,4,0.0f,1.0f,12,4,
          & ctrlpoints[0][0][0]);
  glEnable(GL_MAP2_VERTEX_3);
  glMapGrid2f(20,0.0f,1.0f,20,0.0f, 1.0f);
  glEvalMesh2(GL_FILL, 0, 20, 0, 20);

  
[1] [2]

Bezier-kurven er beskrevet i mange matematikkbøker og i de fleste grafikkbøker.

Referanser
  1. Computer Graphics: Principles and Practice in C (2nd Edition)James Foley, Andries van Dam, Steven K.Feiner, John F. Hughes1995Addison-Wesley0201848406
  1. Computer Graphics Using OpenGL, 3nd editionF.S. Hill, S.M Kelly2001Prentice Hall0131496700
Vedlikehold
Revidert april 2014, Børre Stenseth
Matematikk>Bezier
til toppen