Dokumenter

Hvis vi slår opp ordet "dokument" eller "document" i noen relevante oppslagsverk finner vi blandt annet følgende:

Store norske leksikon [1] :

dokument: skriftstykke, skriftlig redegjørelse; aktstykke.

elektronisk dokument: dokument med elektronisk lagrede data som er egnet for forsendelse via telekommunikasjonsnettet ved analog, optisk eller digital lagring. Baserer seg på bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til fremstilling og bruk av dokumenter til f.eks. fulltekstdatabaser, utgivelse av elektroniske aviser, tidsskrifter, bøker osv.

Bokmålsordboka [2] :

dokument: skriftstykke, aktstykke, skriftlig utgreiing i en rettssak e l, kildeskrift; vitnesbyrd

The Free Dictionary [3] :

A written or printed paper that bears the original, official, or legal form of something and can be used to furnish decisive evidence or information.

Something, such as a recording or a photograph, that can be used to furnish evidence or information.

A writing that contains information.

Computer Science: A piece of work created with an application, as by a word processor.

Computer Science: A computer file that is not an executable file and contains data for use by applications.

Wikipedia, norsk [4] :

Et dokument er en lesbar meddelelse som inneholder informasjon. Tradisjonelt er et dokument en tekst som er skrevet på papir, og som kan brukes som et bevis på innholdet. I flere århundre har slike dokumenter vært grunnlaget for forretningslivet. Som regel er et slikt dokument utformet som en meddelelse undertegnet av en eller flere person(er).

Wikipedia, engelsk [5] :

A document (noun) is a bounded physical representation of a body of information designed with the capacity (and usually intent) to communicate. A document may manifest symbolic, diagrammatic or sensory-representational information. To document (verb) is to produce a document artifact by collecting and representing information. In prototypical usage, a document is understood as a paper artifact, containing information in the form of ink marks. Increasingly documents are also understood as digital artifacts."

Felles for disse definisjonene er at de beskriver et statisk fenomen, enten det befinner seg i digital form eller som skrift og bilder på papir. Hvis vi forfølger ordet dokument hos de forskjellige kildene finner vi at begrepet ofte brukes i sammenhenger der det er en slags referanse av juridisk eller forretningsmessig art. Begrepet dokumentforfalskning dukker opp.

I romersk rett het det endog: Quod non est in actis, non est in mundo (det som ikke står i dokumentet eksisterer ikke)

Vi ser videre at definisjonene ikke gjør noe forsøk på å skille mellom form og innhold.

Denne tradisjonelle definisjonen av begrepet står i kontrast til det vi kanskje kan ønske oss som arbeidsbegrep når vi bearbeider og framstiller dokumenter elektronisk. La oss ta en vevside som eksempel. Dersom vi sier at en vevside er et dokument, så får vi problemer. Vi vet at vevsiden ikke vil se lik ut for ulike lesere. Det kan være flere grunner til dette:

• Nettleserene er forskjellige
• Vevsiden tilbyr interaktivitet som fører til endring både i struktur og utseende
• Vevsiden tilpasser seg f.eks. brukerens IP-adresse eller tidligere lesing av samme vevside

Hva er det da som er dokumentet ?

1. det leseren ser og kanskje skriver ut
2. den fila som transporteres til leserens nettleser, inklusive stilsett, cookies og script.

I begge tilfellene er identifikasjonen av dokumentet entydig: en URL. Dersom vi velger 1) ovenfor har vi åpenbart gitt avkall på dokumentets egenskap som referanse eller forretingsmessig/juridisk dokument, eller for den saks skyld som dokumentasjon. Dersom vi velger 2) har vi gjort begrepet til en vilkårlig komplisert konstruksjon som kan være brukbar for oss som databehandlere, men som ikke har særlig mening for leseren av dokumentet. Betraktet fra leserens synspunkt er det fristende å hevde at et dokument bare eksistrerer i det øyeblikk det manifesterer seg i lesbar form. Med lese mener vi da alt fra å lese tekst til å se en video.

Vi må trolig leve med en pragmatisk holdning til begrepet. Når vi i dette materialet snakker om dokumenttransformasjoner eller skiller mellom innhold, utseende og dynamikk i et dokument så har vi indirekte valgt å se det fra databehandlerens synspunkt.

En som har skrevet og tenkt en del rundt dette er Professor Lev Manovich fra San Diego [6] . Spesielt artikkelen "There is Only Software" [7] er interessant.

Vevsiden Ikke en pipe resonnerer mer om temaet.