Et perspektiv

Noe av det mest påtagelige med den utviklingen som har funnet sted er den til enhver tid framherskende historieløsheten. Feltet har vært preget av sterke meninger basert på øyeblikksbilder. Dagens situasjon er ikke noe unntak. Framveksten av Internett, etter hvert kombinert med andre teknologier, har gitt opphav til mange sterke meninger, også blandt pedagoger. Utfordringene denne teknologien stiller oss overfor er så store og i mange henseende så nye at det historiske perspektivet lett tapes av syne. Det er endog slik at det er trekk ved debatten som bærer preg av en bevisst avstandstagen til både pedagogisk og teknologisk historie. Mange synes å mene at endringene er så radikale at vi har lite nytte av historien. Jeg deler ikke dette synet og mener at vi har tilgang på en god del tankegods og erfaring som kan hjelpe oss og analysere utfordringene. En slik analyse er, her som i de fleste situasjoner, et nyttig utgangspunkt for handling. Denne artikkelen har som hensikt å bære fram noen bidrag til en slik analyse.

En historisk oversikt over forholdet mellom informasjonsteknologi og pedagogikk over en periode på over 30 år må forholde seg til en teknologi i endring. I de tidlige fasene som beskrives vil informasjonsteknolgi i hovedsak være ensbetydende med datamaskin, mens internett og etterhvert internett kombinert med andre kommunikasjonsmedier vil være tema i de senere fasene.

Artikkelen er avgrenset til problemstillinger knyttet til teknologien og dens anvendelser som instrument, i en eller annen form, for å bedre, eller understøtte læring og/eller undervisning. Undervisning med teknologien som mål, eller objekt, er i hovedsak holdt utenom, selv om noen av resonnementene i artikkelen er basert på erfaring fra dette området.

Artikkelen forsøker å holde fokus på problemstillinger som er nokså uavhengige av både alder og fag.

En tidsakse som skal binde sammen teknologisk og pedagogisk tenkning er selvsagt umulig å framstille slik at den oppfattes som riktig for alle. Jeg har valgt en enkel løsning der jeg har satt fokus på tre viktige teknologiske milepæler, og derved delt tiden i fire epoker.

Et av de sentrale punktene i analysen er å se på den innbyrdes avhengigheten mellom pedagogisk tenkning og teknologisk utvikling. Dette blir drøftet nedenfor når fokus settes på hver av de pedagogiske epokene.

Det er nødvendig å knytte noen innledende kommentarer til både den teknologiske og den pedagogiske delen av tidsaksen.

Teknologi

Slike forenklede framstillinger innebærer nettopp en fare for å miste det historiske perspektivet av syne. Det er derfor nødvendig å knytte noen kommentarer til den teknologiske delen av tidsaksen. Fokus er satt på introduksjonen av Apples Macintosh i 1983-84 som en viktig milepæl. Denne begivenheten er valgt fordi det innebar en ny måte å samhandle med datamaskinen på for svært mange brukere. Konsistente grafiske grensesnitt ble tilgjengelige på massemarkedet. Begreper som "skrivebordsmetaforen" og WYSIWYG 1 What You See Is What You Get ble allemannseie. Alle med innsikt i datateknologiens historie vet at slike grensnitt har en lengere historie. Vi finner deler av teknologien realisert på arbeidsstasjoner for konstruksjonsarbeid langt tidligere, med røtter så langt tilbake som Sutherlands Sketchpad på 60-tallet [1] , også demonstrert i Alan Kays kjente foredrag "Doing with Images makes symbols" [2] . Rank Xerox [3] hadde komplette grafiske grensesnitt på sine kommersielt tilgjenglige maskiner, Alto, flere år før Apple lanserte Lisa og Macintosh. Og musa som pekeenhet feiret 50-års jubileum i 2008 [4] .

Det er et poeng i seg selv, når en betrakter teknologihistorien, å skille mellom på den ene siden det som er teknisk mulig og i mange tilfeller realisert i liten skala, og på den andre siden det som når ut til et modent marked i et slikt omfang at det får betydning for allmenhetens tilgang til teknologien og derved former synet på teknologien. Slik spredning har med mange ting å gjøre; Bedriftskonstellasjoner, markedsføring, brukbarhet, infrastruktur, økonomi og modenhet i form av kunnskapsnivå.

Lignende resonnementer gjelder i minst like stor grad for den neste milepælen, introduksjonen av World Wide Web, verdensveven eller Internett. Når Berners-Lee [5] ved Cern i Geneve definerte HTML for å ha et verktøy for utveksling av dokumenter, bygget han på velkjent teknologi. Nettet fantes og den nødvendige kodingen av dokumenter var kjent og standardisert som SGML 2 Standard Generalized Markup Language [6] . Den eksplosjonsartede utviklingen kan bare forstås som et et tilstrekkelig enkelt håndgrep som kom i akkurat rett tid. Selve konseptet med en verdensvev er beskrevet så tidlig som i 1945 av Vannevaer Bush [7] , da riktignok basert på en annen teknologi. Ted Nelson hadde i mange år før Internettet eksploderte arbeidet med det han kalte "hypertext" og sitt Xanadu prosjekt [8] . Mange av de kommunikasjonsformene som vi idag eksperimenterer med på nettet ble demonsterte så tidlig som på 60-tallet. Douglas Engelbardt demonstrerte bruk av mus, samhandling på dokumenter, og paralell TV-overføring i 1963, se Kay [2] .

Den siste milepælen ligger nærmest oss i tid, og blir kanskje nettopp derfor utydeligst. Jeg har valgt å bruke introduksjon av Wiki som et merke. Det jeg er ute etter er et skille mellom på den ene siden den tradisjonelle forfatter - leser modellen og på den andre siden den deltagende rollen der alle er potensielle forfattere og lesere av samme dokument eller samme ressurs. Igjen er det slik at vi i lang tid har hatt verktøy for deltagelse, alt fra gjestebøker, news og spesialiserte verktøy for samarbeid for CSCL 3 Computer Supported Collaborative Learning. Jeg har også her valgt å legge vekt på en milepæl som tydeliggjør masseanvendelse av teknologien.

Pedagogikk

Det er en klar sammenheng mellom den allment tilgjengelig teknologien og det tankegods som utvikler seg som grunnlag for anvendelser og for teknologiens innpassing i ulike former for menneskelig aktivitet. Vi finner dette på et bredt spekter av områder, og pedagogikken er ikke noe unntak. Neil Postmann har drøftet slike problemer i sin kjente bok "Vi morer oss til døde" [9] som en allmenn problemstilling. Postmans tanker er verdt en gjenlesing med tanke på læring.

De navnene som er knyttet til de fire epokene, Skinner, Piaget, Rousseau og Vygotsky, er valgt fordi de står for noen klare filosofisk/pedagogisk syn. Skinner får stå som eksponent for et mekanistisk læringssyn. Piaget understreker et syn som legger vekt på utvikling i samhandling med omgivelsene, ulike stadier i måten å lære på, og slik artikkelen fokuserer, at læring bør foregår via flere kanaler samtidig. Rousseau kommer, nok noe uvillig, inn i bildet som en eksponent for et syn der teknologien betraktes som natur. En natur som vi ikke kan overskue og forklare, men som vi kan studere, lære fra og i beste fall leve i balanse med. Vygotsky brukes som gissel for et syn som er preget av to forhold: det sosiale aspektet ved læring og fokus på verktøy for å realisere det han kaller ZPD4 Zone of Proximal Distance. Kanskje vi kan kalle dette tilpassede stillaser for læring, eller læringsomgivelser som er "nære" eller kjente nok til at vi kan nyttiggjøre oss dem.

Artikkelen understreker de typiske trekkene i de fire epokene, og legger ikke vekt på å være nyansert i alle henseende. For eksempel er Paperts Logo, beskrevet i boka Mindstorms[10] er omtalt i Piagetepoken, selv om Logo ble introdusert før 1984. Logo illustrerer noen resonnementer som er viktige i forhold til Piaget og er svært atypisk for Skinnerepoken.

Referanser