Vygotsky

Jeg ønsker å fokusere på en forskjell fra den forrige epoken: Samhandling på nettet. Wiki er valgt for å understreke dette skillet. Vi har hatt ulike verktøy for samhandling og samarbeid lenge, men Wiki kan symbolisere det som mange omtaler som Web 2.0 [1] . Det typiske for denne generasjonen webteknologi er nettopp muligheten for samhandling og samarbeid. Dette manifesterer seg på mange måter. WikiPedia er det eksempelet som demonstrerer effektene best, og er en svært interessant demonstrasjon av flere mekanismer som kan kjennetegne samhandling, som engasjement, selvregulering osv. Fellesfora som Facebook, Second Life og Twitter er øyeblikksbilder som kan representere andre teknologier.

Det er to sider ved Vygotsky som gjør at jeg har valgt han som eksponent for denne perioden: Sosial interaksjon og det som på engelsk omtales som "scaffolding", stillasebygging.

Den sosiale delen, læring ved samhandling med andre, er den mest åpenbare. Vi ser helt nye kommunikasjonsmønstre utvikle seg, og deling av informasjon, meninger og kunnskap er i ferd med å bli vanlige og enkelt. Spørsmålet er videre om dette kvalifiserer for betegnelsen sosial interaksjon i Vygotskys mening av ordet. For Vygotsky er både den indre samtalen og den ytre samtalen viktig. Det er to sider av samme sak. Dersom resonnementer basert på Vygotsky skal være fruktbare må kommuniksajone via teknologien fungere som sosial kommunikasjon. Min mening er at det er slik, i denne generasjonen av teknologi og mennesker. Turkle [2] viser noen interessante trekk ved utviklingen av personligheter på nettet.

Den andre delen, stillasebygging, blir i en pedagogisk/teknologisk perspektiv et begrep med flere betydninger.

For det første selvsagt de stillaser av pedagogisk metodisk art som skal bygges for å initiere læring. I følge Vygotsky skal slike stillaser bygges innfor rammen av det han kaller ZPD1 Zone of Proximal Distance.

Som teknolog er det nærliggende å bruke ordet stillas også om de verktøyene vi samhandler med, f.eks. en wiki. Disse to anvendelsene av begrepet ikke nødvendigvis forskjellige eller motstridende. Vi kan begynne med noen observasjoner av selve bruken av ny teknologi. For undertegnede som har vært med å oppleve WYSIWYG som et sentralt gjennombrudd i kommunikasjonen mellom menneske og maskin, er det med stor undring jeg betrakter utberedelsen av mobiltelefoner som små generelle meldingsenheter. En mobiltelefon er etter alle ergonomiske vurderinger uegnet for å skrive tekst, men det er det, for å si det enkelt, ingen som bryr seg om. På samme måte er teksteditering med eksplisitt markup, som i wiki-teknologien, ikke særlig menneskevennlig som generell tekstbehandling. Paradoksalt nok er det teknologier av denne typen som er plattform for massekommunikasjon, arbeid og samarbeid.

Det er interessant å se hvorvidt teknologien muliggjør, eller endog forsterker, stillaser og samhandling i et pedagogisk metodisk perspektiv.

Vi problematiserte under beskrivelsen av Rousseau-perioden forholdet mellom Internett som treningsarena i forhold til en arena for aktiv handling. I denne perioden, med "Web 2.0", har handlingsperspektivet blitt mye tydeligere. Vi ser at de fellesforaene som vokser fram får praktisk, sosial og politisk betydning. Vi ser at enkeltpersoner, via blogger eller deltagelse i fora som Twitter eller Facebook, kan være med på å sette dagsorden, både politisk og sosialt. Vi ser også at bruk av disse verktøyene av enkelte regimer opfattes som trusler mot sitt eget meningsmonopol i den grad at de finner det nødvendig å gripe inn med reguleringer av tilgangen.

En slik forskyvning av perspektivet må nødvendigvis ha konsekvenser også for måten vi betrakter teknologien på i læringssammenheng. I samfunnsfag synes for meg å være mer interessant å initiere, følge, eller delta i, faktiske handlinger på nettet, enn det er å simulere et handlingsforløp. På samme måten som det er noe annet, og vanligvis bedre, å studere en plante enn å se på en illustrasjon av den i botanikken.

Slik sett er stillasene kansje av en annen art enn det Vygotsky hadde i tankene, eller kanskje ikke ? I alle fall er begrepet "Zone of proximal Distance" interessant. Hvor "proximal", nært, er deltagelse i den form som er nevnt over?. For 5-10 år siden ville vi trolig sagt at terkelen er for høy, både teknisk og sosialt. I dag er den tekniske barrieren i ferd med å forsvinne. Den sosiale er åpenbart mer problematisk. Konsekvensene av å delta på noen av de mest sentrale foraene kan ha sideeffekter som er problematiske, spesielt med tanke på ureflekert eksponering.

På samme måte som under Rousseauperioden halter den pedagogiske referansen noe med tanke på lærerens rolle. Også Vygotsky så læreren som tilrettelegger for læringsomgivelsene. På samme måte som i Rousseauperioden vil dette kunne føre til en vanskelig kamp om fjernkontrollen.

Referanser