Fibonaccitallene
Analyse
Fibonacci-tallene har fått sitt navn fra den italienske matematikeren Leonardo Fibonacci som levde i Pisa i Italia på 1200-tallet. Selv om denne tallrekken var kjent og kommentert tidligere er det hans navn som knyttes til fenomenet. Du kan finne mass materiale på nettet både om mannen og tallene.
Kort sagt er Fibonaccitallen en tallrekke der hvert tall er summen av de to foregående V i begynner med 0 og 1. (Du vi se at noen begynner med 1 og 1) Matematisk kan vi skrive dette slik:
Vi skal se litt nærmere på utregning av tallene og noen ting vi må passe på når vi arbeider med tall.
Vi kan begynne med å sette opp en enkel skisse som regner ut noen tall i tallrekka:
Når vi kjører dette får vi følgende tallrekke:
0 1 1 2 3 5 8 13 21 34 55 89 144 233 377 610 987 1597 2584 4181 6765 10946 17711 28657 46368
Så langt alt vel, men vi må passe på tallstørrelsen. Hvis vi lager for mange tall i Fibonacci-rekka risikerer vi å lage et hetall som er større enn det vi kan lagre som et heltall, int. Du kan finne ut hvor grensen går ved å skrive ut println(Integer.MAX_VALUE); Problemet er at du får ingen feilmelding hvis du forsøker å legge inn en større verdi, men verdien blir negativ. Vi kan strekke oss lenger med long, du kan forsøke å skrive ut println(Long.MAX_VALUE);
Det gylne snitt
Fibonacci-tallene har et forhold til Det gylne snitt. Det gylne snitt er et begrep som i hundrevis av år har blitt brukt i kunst, arkitektur, biologi og botanikk. Det gylne snitt er et foholdstall som i matematikken betegnes med den gresk bokstaven ψ , eller psi. Figurer som har en form etter Det gylne snitt oppfattes som estetisk og velproposjonert og i naturen som effektivt ut fra ulike vurderinger.
Du vil finne masse utredninger om Det gylne snitt på nettet. Det enkleste vi kan gjøre for å illustrere det er med en firkant. En firkant som er laget etter det gylne snitt har en side som er L og den andre siden er L* ψ .
Med tre desimaler har ψ denne verdien: 1,618. På samme måte som π (pi) er verdien til ψ egentlig ubestemt. Vi nøyer oss som regel med å angi π som 3.14, men vi vet at det er tilgjengelig langt flere (uendelig mange) desimaler. Vi forfølger ikke π her, men vi kan se hvordan Fibonacci-tallene er en måte å beregne ψ så nøyaktig vi vil (innen rimelige grenser).
Forholdet mellom to Fibonacci-tall som ligger etter hverandre i rekka beskriver ψ. Forholdet konvergerer mot en verdi når vi kommer lenger og lenger ut i tallrekka. At det konvergerer betyr at endringen fra et steg til det neste blir mindre og mindre jo lenger ut i rekka vi kommer. Vi kan lage en skisse som viser hvordan denne konvergeringen fungerer.
Utskriften i consolet blir slik:
Fib[2]/Fib[1]=1.0 Fib[3]/Fib[2]=2.0 Fib[4]/Fib[3]=1.5 Fib[5]/Fib[4]=1.6666666 Fib[6]/Fib[5]=1.6 Fib[7]/Fib[6]=1.625 Fib[8]/Fib[7]=1.6153846 Fib[9]/Fib[8]=1.6190476 Fib[10]/Fib[9]=1.617647 Fib[11]/Fib[10]=1.6181818 Fib[12]/Fib[11]=1.6179775 Fib[13]/Fib[12]=1.6180556 Fib[14]/Fib[13]=1.6180258 Fib[15]/Fib[14]=1.6180371 Fib[16]/Fib[15]=1.6180328 Fib[17]/Fib[16]=1.6180345 Fib[18]/Fib[17]=1.6180338 Fib[19]/Fib[18]=1.618034
Dette er en svært kort innføring temaet Fibonacci og Det gylne snitt. Du finner en masse interessante betraktninger og illustrasjoner på nettet.